Rosenborgs legendariske trener Nils Arne Eggen sa en gang "It is hope in the hanging snore." Vi kan arve Egges orkdalske engelsk etter nok ett KIL-poeng med 3-3 mot Raufoss. Det finnes fortsatt et håp for KIL, men det begynner å bli i en stadig tynnere tråd nå.
It is hope in the hanging snore
Visst har KIL nå spilt fem kamper på rad uten å tape. Men det hjelper litt lite siden marginene fortsatt går gale veien for dette laget. I en OBOS-liga der alle fortsatt slår alle, blir det en liten trøst å spille godkjent mot Raufoss. Det er lenge siden dette KIL-laget scoret tre mål i en kamp. Men det hjelper heller ikke når det forsvaret som en stund har vært solid, samtidig slipper inn tre bakover.
Og verre blir situasjonen siden alle resultatene i runden søndag gikk mot KILs forsøk på å berge plassen. Alle klubbene som KIL har en teoretisk sjanse til å nå igjen på de seks siste kampene vant sine kamper. Dermed blir det snart bare teori for å sende KIL på noen trygg plass de neste ukene. Det eneste realistiske for dette KIL-laget nå er å berge en kvalifiseringsplass. Da må to lag bak, og det kan blir vanskelig nok. Det lille snøret av håp er kampprogrammet KIL har igjen. Bortsett fra onsdagens bortemøte med Tromsø finnes det fortsatt muligheter for KIL å krabbe seg opp på kvalikplassen.
Men det må sterke KIL-briller til for å tro på den utgangen. Innimellom regnbygene på Gjemselund i går viste i alle fall KIL-laget vilje til ikke å gi opp riktig ennå. Gårsdagen bød i alle fall på underholdning noe som ikke kan sies å ha preget KIL denne sesongen. I går skapte KIL mye framover og hadde egentlig sjanser nok til å ta etterlengtede tre poeng. Men det åpnet samtidig opp for like store sjanser for gjestene fra Raufoss - så poengdeling ga i det minste et rettferdig bilde av oppgjøret. Så vi må leve i håpet selv om det stadig ser verre og verre ut. Onsdag kveld venter Tromsø i nord.
Det blir på ingen måte enkelt for et KIL-lag i desperat poengnød.
