Hundrevis av barnehagebarn sang, danset, gikk rundt treet og ga gaver til julenissen. Seansen var både rørende og praktfull.
Alle barn gledet seg, men tydeligvis ikke alle voksne.
«Kan det være så inni granskauen vanskelig å finne noe annet enn et lurvete juletre som plasseres på byens paradeplass? Hæ! »
«I denne kommunen består 80 prosent av skog. Også plasseres det mest sjabre treet du kan finne midt på Rådhusplassen! Hæ, hæ!! »
«De som har plukket ut den julegrana trenger hvit stokk og førerhund. Det er for sent å gå til Specsavers. Hæ, hæ, hæ!!! »
«Treet illustrerer kommunens egen økonomiske situasjon. Det er sprikende, tynt og i dårlig forfatning. Hører du, ordfører? Hæ, hæ, hæ, hæ!!!! »
Overøst av eder og galle
Disse utbruddene kunne ha vært å finne på Facebook etter at kommunen inviterte byens barnehagebarn til julegrantenning tirsdag ettermiddag. For ikke å bli tatt for plagiat, vil jeg understreke følgende: Jeg har mekka innleggene sjæl.
Da Mitt Kongsvinger publiserte saken om den hyggelige hendelsen på Rådhusplassen, ble kommentarfeltet overøst av eder og galle fra en rekke forulempede og indignerte mennesker.
Var de rett og slett fulle av skadefryd og godt fornøyd med å få anledning å lire av seg nok en negativ ladet ordstrøm?
Jeg tror det siste er mest dekkende, dessverre. Det virker som mange bare må melde, ikke minst når de kan kaste fra seg ensidig kritiske ordslynger.
Sitronmarinerte setninger
Hva ønsker de å oppnå? Blir de glade til sinns når de rammer andre mennesker med sårende kommentarer? Blir vår lille by bedre når tilværelsen krydres med usmakelige meldinger?
Nei, selvsagt ikke. Tidligere i måneden intervjuet jeg Jo Heiki Støve, daglig leder i Kobbl Eiendom. Bypatrioten ville gjerne fremsnakke festningsbyen, på tross for dens feil og mangler. Han visste at gjengen på sosiale medier ville ta til motmæle og snakke ned Kongsvinger.
Slik ble det selvsagt. Sittende bak tastaturet i sin egen lune hule, er det lett som en plett å slenge ut sitronmarinerte setninger. Tror de utblåsningene får vinden til å snu den eller andre veien?
Jeg mener de reelt sett har liten eller ingen påvirkningskraft. Selvsagt kan mottaker bli såret, noen ganger så det virkelig merkes på sjel og sinn. Og da er trolig hensikten oppnådd for avsender.
Kan vi sensurere bort alle ytringene som utelukkende virker å ha en hensikt? Å såre noen helt spesifikt.
Denne gangen var det et tre, som fikk så granbaret flagret. Neste gang kan det være deg.
Nei, og det skal vi heller ikke. Innimellom fjerner Mitt Kongsvinger innlegg vi mener er over kanten. Andre ganger åpnes aldri kommentarfeltet til artikler vi publiserer. Rett og slett fordi vi vet hva som kommer.
Ytringsfriheten står sterkt og stødig forankret. Og det skal den fortsatt gjøre. Vi kan bare be ydmykt om at folk tenker seg om to-tre-fire-fem ganger før de publiserer.
Denne gangen var det et tre, som nok ikke blir kårets til årets julegran, det er korrekt, som fikk så granbaret flagret.
Neste gang kan det være deg.
Husk det!
Og ha en fortsatt fredfull førjulstid.
Fotnote: Flere tok til motmæle og mente at det viktige var å ha fokus på barnas opplevelse. Det er ikke noe dårlig poeng.
