Slik presenteres byen som turistmål

Tekst og bilder er er gjengitt med tillatelse fra ReiseKick

Nå skal vi til Kongsvinger, «denne merkelige byen, som synes å bestå av bensinstasjoner og snarkjøp» som Ingvar Ambjørnsen skriver i sin herlige roman Den siste revejakta. Et slikt utsagn må jo sjekkes, og vi spanderer 30 timer på det en korthelg i slutten av vakre, frostkledde november.

Kongsvinger, midt i Norges grønne hjerte

Yr spår godvær, men på vei til byen tviler vi. Tåkas lavhet over Glomma er til å ta og føle på når vi passerer Skarnes. Men så, når vi kjører inn i «denne merkelige byen», ser vi festningen der oppe. Hovedstaden i Norges grønne hjerte, skog på alle kanter, tar av seg det grå og på seg det blå, og vi tar raskeste vei opp til Kongsvinger festning!

Øvrebyen, der historien møter det hippe

På vei opp kjører vi gjennom Hedmarks eldste bevarte bybebyggelse i tre. Vi er i Øvrebyen, og blir umiddelbart betatt av miljøet. Solstrålene gnistrer på barfrostkledde trær, og rundt oss ser vi en idyllisk bebyggelse der det historiske møter hippe kafeer og småbutikker.

Vi skal bo øverst i denne herligheten – på et av landets mest romantiske hoteller – på selve festningen.

«Ei av dei fagraste utsikter i dette landet»

Vi er tidlig ute, og kvitter oss med både bil og bagasje før vi mingler litt på festningsvollene.

Utsikten er formidabel, Aasmund Olavsson Vinje kalte den i sin tid for «ei av dei fagraste i landet». Han kalte forresten også folk på Kongsvinger for Norges franskmenn, og den må vi kanskje tygge litt på mens vi opplever dagens Kongsvinger …

Kongsvingers storhetstid fra 1808-1814

Og her står vi altså og skuer utover, høyt hevet over det gamle sundstedet der Glomma tar en kjapp sving vestover. Den brede elva fungerte som en vollgrav og medvirket til at festningen aldri ble inntatt i Kongsvingers storhetstid fra 1808-1814. Festningen var også sentral i forbindelse med uroen i 1905, som resulterte i at vi sa takk og goodbye til Søta Bror.

Königs vinger og et uvanlig løkkuppeltårn

Königs Vinger, altså. En konge som medvirket til at festningen ble det den ble her på Vinger. Klart navnet måtte bli Kongsvinger. Og husk 1682, byens fødselsår, som er identisk med året da festningen sto ferdig for første gang. Vakre Vinger kirke sto ferdig femten år senere, i 1697, og i 1855 ble et høyst uvanlig løkkuppeltårn – til å være på våre breddegrader – satt på toppen.

Foccaccia og vin hos Marie i Aamodtgården

Festningen får heller vente, vi rusler rundt i Øvrebyen mens novemberlyset velsigner oss med perfekt fotovær. Vi får med oss både Dahlmangården, Grønnerudgården og Aamodtgården, de tre eldste husene fra 1700-tallet, og koser oss med deilig foccaccia og et glass rødt Hos Marie i Aamodtgården. Borti veien lå en gang Kongsvinger skanse, forløperen til festningen. Nå er Kongsvinger Museum der.

Levi Henriksen, byens levende litterære sønn

–Hei, så hyggelig, sier han når vi kommer innom skrivestua hans på museet. Det er her byens store, nålevende litterære sønn, Levi Henriksen, skriver på den neste bestselgeren. Det faller ingen snø akkurat i dag, men Levi skriver på en roman om moren sin, selv om han har lovet seg selv å la være. Og snart kommer nye, flotte utstillinger og flere litterære vandringer på plass.

Tegnere, malere, forfattere, musikere, lyrikere

Kunstnerisk mangfold. Er det der dette med Norges franskmenn ligger? Kongsvinger har jo et enestående kunstnerisk mangfold! I mer enn 300 år har området inspirert forfattere, tegnere, malere, lyrikere, skuespillere og musikere. Erik Werenskiold vokste opp på festningen, Jonas Lie holdt til i Øvrebyen, og Ole Bull, Rolf Jacobsen, Hans Børli, Hans Gude og nevnte Vinje og Ambjørnsen var også innom byen. Og på Kvinnemuseet borti gata bodde Dagny Juel …

Innom Kvinnemuseet – vi hilser på Dagny Juel

Vi må selvsagt hilse på Dagny Juel, en av de kjente norske bohemene på 1800-tallet. Huset som hun vokste opp i, heter Rolighed, og er museum om kvinnerollen i samfunnet gjennom historien. Det ble åpnet i 1995, og blant alle de lærerike utstillingene er det ett spesielt rom hvor du kan oppleve kvinnen fra Kongsvinger, som var en av de aller mest myteomspunne avantgardistene i europeisk kultur på sin tid.

Klare for Slaveriet – der straffanger bodde

En kulturfestning i grenseland troner majestetisk over Kongsvinger. Den har aldri vært beleiret eller erobret, og her blir vi guidet perfekt av festningsforvalter Jonny Oskar Fjeld.

Vi starter i Slaveriet, straffangenes oppholdssted i starten av 1800-tallet. Brønnhuset utenfor Slaveriet er 13 meter dypt, og kan by på hele 25 000 liter vann!

Skumle, dunkle brønnganger og kasematter

Ved siden av Slaveriet ligger Kaserna, som nå er historisk hotell og har et blindvindu for å holde på sin stramme symmetri. Det store, hvite bygget er Arsenalet, som skal bli base for fremtidens kulturtilbud. Vi vandrer også i murer, i dunkle brønnganger og kasematter, der soldatene bodde når ufred truet Kongsvinger.

Til bords på festningen med hele 13 konger!

Her er krutthus og proviantmagasin, og den vakre ravelinporten med sine bombesikre rom i ravelinet. Kommandantboligen er en utsøkt restaurant med mye historie i veggene. Detaljene er tatt vare på, opprinnelige farger gjenbrukt, og i kjellerens hvelvede rom er det fullt av vin! Hele 13 konger har besøkt festningen og sittet til bords her i kommandantboligen!

Terningkast 6 for en fantastisk restaurant!

Som seg hør og bør, spiser også vi middag i den gamle kommandantboligen. Først en alle tiders vordrink hos våre gode venner Geir og Siri i deres flotte, grønne funkishus midt i Øvrebyen. Og på restauranten stemmer alt: Maten, miljøet, servicen og stemningen. Lutefisk og kalvefilet og nydelig rødvin og ingen tvil: Terningkast 6!

På Fengselsmuseet på vei ut fra festningen

Når vi våkner på lørdag, er vi enige om at vi skal i fengsel. På Kongsvinger festning ligger nemlig Fengselsmuseet, og nå er det absolutt siste mulighet til å besøke det før det stenger for godt. Bestyrer Svein Arne Tvedt har brukt livet sitt til å samle og stille ut utstyr fra ulike norske fengsler. Han viser oss entusiastisk rundt, og lager en halvtime som setter spor.

Golf, fotball – og en tur innom tante Marie

Ja da, vi vet at byens område kan skilte med en av landets beste golfbaner; vi vet at en av landets første jernbaner gikk hit; og at Glomma deler byens innbyggere i to. Og vi vet også hva som skjer på Gjemselunden! Vi vandrer ned mot Glomma etter å ha vært i fengsel, stikker innom Tante Marie, en butikk som bobler over av jul, og tester promenaden langs elva før vi går over brua.

Overskuddsfabrikken gir bort overskuddet!

På sørsiden rusler vi bort til en gatestubb med butikker og innendørs gågate uten noe særlig liv. Vi registrerer flere gjenbruksbutikker, og plutselig er vi inne i Overskuddsfabrikken, en gjenbruksbutikk som handler litt om møbler, og mye om medmennesker. Geir Hagerud kan fortelle at overskuddet går til folk som ikke har det så greit, via tiltak som enkeltpersoner og foreninger står bak.

Klar beskjed til Ambjørnsen på Kafé Bohem

Når vi sitter på Kafé Bohem på ettermiddagen og oppsummerer oppholdet, skulle vi gjerne hatt forfatter Ambjørnsen til bords. Han hadde likt seg blant de faste gutta her, men skulle fått klar beskjed om å skrive om replikken om Kongsvinger i Den siste revejakta. Og så lurer vi på om det er noen vi har glemt, kanskje en polfarer, en landslagstrener eller en sleggekaster, men blir enige om at nok får være nok. Vi koste oss i Kongsvinger – og kommer garantert tilbake.

Her bodde vi: Kongsvinger Festningshotell

Vi bodde på et fyrtårn i reiselivssammenheng. DeLuxe-rommet hadde utsikt mot Glomma, og var stort og romslig med god komfort og høy standard. En stor Jensen dobbeltseng var helt nydelig å sove i. Rommet hadde særpreg, historisk atmosfære med originale tapeter og fine bygningsdetaljer, noe som skaper en god stemning. Vår skrivepult var perfekt, og ellers var det sittegruppe, TV, kjøleskap og Nespresso kaffemaskin. Badet var superkult, med frostede glassvegger. Dette hotellet kommer vi mer enn gjerne tilbake til en annen gang!