«Verdens viktigste jobb»

Dette debattinnlegget ble først publisert på Norsk sykepleierforbund sine nettsider. Mitt Kongsvinger har fått tillatelse av artikkelforfatter til å dele innlegget videre.

Jeg har i over et år fått høre hvor viktig jobben min er. Jeg har i over et år fått høre at jeg er uunnværlig. Jeg har i over et år fått applaus. Jeg har fått beskjed om at jeg, eller slike som meg må unntas fra streiken fordi hvis jeg ikke er på jobb er det fare for liv og helse. Liv og helse.

Hvor mye tydeligere kan man egentlig poengtere hvor viktig det er å ha slike som meg? Da jeg er forskjellen på liv og død. Den pågående streiken er ikke fordi jeg vil ha mer lønn, den er fordi jeg vil ha flere kolleger. Jeg kan ikke stå som den eneste som er forskjellen på liv og død, jeg trenger flere som meg. I dag mangler det 7000 sykepleiere, og tallet er økende.

Jeg er en av de som er skyldig i å kalle meg selv en «søster» med stolthet. Dessverre. Jeg er ingen mannehater, og jeg er meget stolt over mine mannlige kollegaer. De gjør en storveis jobb. Det er bare så synd de ikke er flere. Lars Berrum (som også kaller seg en søster, noe jeg håper og tror han gjør med stolthet) sier at han tror flere menn vil komme til sykepleieryrket hvis lønningene er høyere. Det tror jeg også. Og da jeg av erfaring har opplevd hvor få menn det finnes i min kommune, så kan jeg jo håpe på at en real lønnsøkning gjør at det blir flere. For vi trenger flere.

Les også:

– Vi trenger flere sykepleiere

For flere år siden kom jeg ut av tellingen på hvor mange ganger jeg har hørt at jeg er en engel i hvitt, eller at jeg burde vært forgylt i gull. Det er fint å høre, og jeg blir motivert til å fortsette å gjøre den jobben jeg gjør. Problemet er at for noen som står mellom å begynne på en bachelor i sykepleie og en bachelor i markedskommunikasjon så er det nok ikke englevinger som får folk til å velge verdens viktigste jobb. Det er lønn, arbeidstid, arbeidsforhold og jobbmuligheter. Jobbmuligheter har vi nå, men til hvilken pris? For prisen i dag er så høy at grunnen til at vi har jobbmuligheter er fordi vi ikke orker mer. Vi orker ikke å gå underbemannet. Vi orker ikke å gå enda en vakt med ansvar for 5 sykehjemsavdelinger alene. Vi var slitne allerede før pandemien. Tenk deg hvordan vi har det i dag, over et år senere.

Blir du redd av at sykepleiere skal ut i streik? Hvis svaret ditt er ja, så er vel strengt talt streiken unødvendig. For streiken du er redd for i dag, er mest sannsynlig hverdagen om 20 år hvis det ikke skjer en endring.