Oppgradering av Kongsvingerbanen er avgjørende for norsk beredskap

I dagens geopolitiske situasjon handler oppgradering av jernbane like mye sikkerhet og beredskap som om rushtrafikk. Derfor er det godt nytt at Kongsvingerbanen er blant prioriteringene i det ferske statsbudsjettet.

Moderate investeringer på totalt fire milliarder kroner for Kongsvingerbanen ligger inne i Nasjonal Transportplan, blant annet som en del av en effektpakke for økt kapasitet for kombigods mellom Oslo og Narvik, som går over Kongsvingerbanen og videre nordover gjennom Sverige. Det er samlet foreslått om lag 845 millioner kroner til denne effektpakken i statsbudsjettet for 2025. Det er i hvert fall en start.

Til tross for en relativt beskjeden prislapp, har oppgraderinger på Kongsvingerbanen ofte er blitt saldert bort i innspurten av budsjettarbeid og forhandlinger. Vi har kjempet i mange år for et løft for Kongsvingerbanen, men dette er en kamp som må kjempes fra statsbudsjett til statsbudsjett.

Oppgradering for alle formål

Samferdselsbudsjettet tar uansett innover seg at jernbane spiller en mye viktigere rolle i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv enn det har gjort på mange tiår. Kongsvingerbanen er en meget viktig strekning for norsk forsvarsevne og beredskap. Det er opplagt at behovene for oppgraderinger av jernbanenettet fremover må vurderes i nettopp dette store bildet.

Sikkerhets- og beredskapshensyn, forsyningslinjer og godstransport, næringsliv og folk flest – alle vil dra nytte av utvikling, oppgradering og fornyelse av denne infrastrukturen. «Dual use infrastructure», omtales det som nå til dags, når både sivile og militære formål skal betjenes. Med andre ord: Oppgraderinger av hensyn til sikkerhet og beredskap vil også komme pendlerne til gode. Og omvendt.

Europeisk kjernenettverk

Et ledd i denne forbedrede beredskapen handler om å forsterke infrastrukturen på Kongsvingerbanen for å kunne håndtere lengre godstog.

Kongsvingerbanen er en av tre norske jernbanestrekninger som er en del av EUs TEN-T kjernenettverk, som legger til rette for transport med lange tog (minst 740 meter). Dette vil styrke banen som et miljøvennlig alternativ for internasjonal godstransport. Oppgraderinger som flere krysningsspor og dobbeltspor øker kapasiteten både for godstransport og passasjertrafikk.

Derfor kjemper vi også hardt for å få på plass Granliterminalen øst for Kongsvinger, som i tillegg til å øke godskapasitet og skape vekstmuligheter for næringslivet i regionen også vil bidra til forbedret sivil og militær beredskap. Det vil totalt sett styrke transportkapasiteten og påliteligheten til en av Norges viktigste jernbanestrekninger for alle formål.

NATO-utvidelsen får konsekvenser

Vi kan se for oss scenarier i fremtiden som er skremmende, men realistiske: Hva skjer hvis Østersjøen blir stengt for transport i en høyspent, storpolitisk situasjon?

Oppgraderinger på Kongsvingerbanen spiller derfor en avgjørende rolle for militær mobilitet i Norden. Ettersom Sverige og Finland nå er en del av NATO, er det naturlig nok økt fokus på øst-vest-aksen. Kongsvingerbanen binder sammen viktige havner i Oslofjorden og jernbaneforbindelser til Østersjøen, noe som vil sikre både sivil og militær forsyning i krise- eller krigssituasjoner. Vi må heller ikke glemme at denne strekningen i dag er bindeleddet for betydelige mengder dagligvarer som fraktes med tog til Nord-Norge gjennom Sverige.

Kongsvingerbanen er kort sagt en strategisk helt avgjørende strekning i norsk beredskapssammenheng. Viktigheten av oppgraderinger på Kongsvingerbanen kan knapt overvurderes. Men det kan være direkte farlig hvis den undervurderes.